Ja, si det… For meg er det logisk. Dette er en meget forenklet beskrivelse av hva jeg tenker.
Vi utsettes for traumer, stress og sykdom. Kroppen mobiliserer og binyrene produserer rikelig med stresshormon for å takle stresset. Dette gir en midlertidig ubalanse i det finjusterte hormonbalansen, men dette takler kroppen.
Situasjonen vedvarer og kroppen blir sliten men henger med. Det produseres normale mengder stresshormoner, men det begynner å kjennes at det går litt på stumpene.
Vedvarer situasjonen så lenge at kroppen reagerer med utmattelse og lav toleranse for stress så må det jo ha skjedd noe? Ikke sant? Binyrene har blitt slitne og produserer ikke tilstrekkelig mengde stresshormon.
Så gå jeg til legen. Men hun hverken kan eller vil gjøre noe, for offisielt finnes ikke diagnosen trette binyrer. Men, sykemelding finnes, og det kan hun gi deg. Og i mange tilfeller hjelper det med hvile og rekreasjon.
Men, når du hviler, trener, spiser sunt, og gjør alt du kan for å komme til krefter og ingenting hjelper? Hva så?
Jeg snakker med legene mine igjen og lurer på om det er noe å gjøre? Både fastlegen og overlegen på kreftavd. forstår dette med lavt nivå av kortisol, men har ikke særlig mange verktøy å bruke. Og ingen forslag, annet enn mer trening og mer hvile. Og gjerne jobbe litt, «komme seg ut».
Jeg søker litt rundt og leser på nett om trette binyrer og finner ut at «dette er jo meg!». Rusler en tur til helsekosten og kjøper Lakrisrot kapsler, de som ikke gir plager med hjerte-/blodtrykk. Starter egenbehandling og merker faktisk effekt bare etter et par dager! Himmel! Jeg orker jo plutselig helt vanlige ting som å støvsuge uten å bli helt utmattet!
Men, det jeg vil er å få binyrene til å fungere optimalt helt på egenhånd! Går det an uten å måtte hvile seg til det?
Så drar jeg til osteopaten (jeg er så heldig å ha en superflink osteopat) og spør om denne kanskje kan hjelpe? Klart! Det skal vi se på! Og skal vi kanskje koble inn akupunktur også, spør jeg? Som et supplement? Akupunktøren blir kontaktet og spurt om dette er noen hun kan gjøre noe med. Positivt svar! Timer blir avtalt og nå gjenstår å se hva som skjer.
Fortsettelse følger…
Margareth's blogg 